I dagens verden har Bokbål blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten vi snakker om Bokbål på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, er dets innvirkning og tilstedeværelse ubestridelig. Betydningen av Bokbål har vært gjenstand for debatt og analyse i ulike sektorer, og dens påvirkning strekker seg gjennom tid og rom. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bokbål, fra dens opprinnelse til dens utvikling og dens innvirkning på dagens samfunn. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og synspunkter på Bokbål, med sikte på å fordype oss i dens betydning og relevans i samtiden.
Et bokbål er en seremoni eller aksjon der bøker blir brent, ofte som en politisk eller religiøs handling eller ytring. Bokbål kan også være uttrykk for meningssensur i diktaturer eller gjennomføres som et anslag mot «moralsk forfall», «vestlig ytringsfrihet» eller andre ikke-ønskelige tendenser og meninger. Brenning av bøker gir i vår tid særlig assosiasjoner til nasjonalsosialistiske bokbål i Hitler-Tyskland.
Offentlig brenning av bøker kalles også autodafé, oppkalt etter den spanske og portugisiske inkvisisjonens seremonielle «troshandlinger» , offentlige domsavsigelser og henrettelser av kjettere, som ble foretatt fram til 1700-tallet.
I moderne tid har også andre massemedier, som CD-er, videofilmer og blader, blitt brent offentlig.
I starten av desember 1939 brente Magdalene Lauridsen, bestyrerinnen på Ankerhus husholdnings-seminarium i Sorø i Danmark, alle Martin Andersen Nexøs bøker hun kom over på Peder Dams bibliotek. Dette skyldtes at Nexø forsvarte Sovjetunionens angrep på Finland i vinterkrigen, der den sovjetiske statsradioen hadde sitert Nexøs forsvar for angrepet.
28. november 1986: Militærmyndigheter i Valparaiso i Chile brente 14.846 bøker av Gabriel Garcia Marquez som var beslaglagt av tollvesenet ved ankomst. Bokens tittel var The clandestine adventure of Miguel Littin in Chile, og handler om en filmmaker i eksil som - etter å ha oppdaget navnet sitt på en liste over personer som har innreiseforbud i Chile - bestemmer seg for å infiltrere sitt eget land og overliste sikkerhetstjenesten for å få opptatt en dokumentarfilm om forholdene.
Våren 2019 var Harry Potter-bøker blant litteraturen en gruppe polske prester kastet på bålet fordi den handlet om magi.
I 2010 fikk den amerikanske pastoren og islam-kritikeren Terry Jones stor medieoppmerksomhet da han truet med å brenne 200 eksemplarer av Koranen i en markering av terrorangrepet 11. september 2001. Planene vakte internasjonale protester og opptøyer med flere dødsfall. 20. mars2011 og 28. april2012 gjennomførte han Koran-brenninger, og flere titalls personer ble drept i de voldelige protestene som oppstod i visse muslimske grupper etterpå.
22. februar 2012 brente amerikanske soldater ved Bagram Air Base i Afghanistan flere islamske skrifter, deriblant eksemplarer av Koranen, som del av en opprydding. Hendelsen førte til internasjonale protester og over 40 dødsfall.
75 bokbål har brent i Norge, blant annet i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Tromsø, Skjervøy og Drammen. Det dreide seg om motvilje mot nynorsk, samnorsk eller bokmål. Det første dokumenterte bokbål mot språk i Norge fant sted i 1912, da avgangselever på Hamar brente en dukke i naturlig størrelse med påskriften «Maalprofet», gymnaselevenes protest mot innføringen av obligatorisk avgangseksamen i landsmål. I mai 1922 samlet russ seg i byparken i Bergen for å brenne landsmålsbøker utenfor Permanenten. Det siste dokumenterte bokbålet i Bergen er fra 2005. Da kastet den unge Høyre-politikeren Harald Victor Hove en nynorsk-ordliste i et brennende oljefat som protest mot nynorsk som sidemål på skolen. Brenningen ble filmet for bruk i en reklamefilm på internett, men ble ikke publisert på grunn av mye negativ medieomtale.
^Kai Spurkland (7. juli 2022). «Brenning av koran og regnbueflagg: Tar politiet politiske hensyn i disse sakene?». Aftenposten. Besøkt 1. august 2023. «Det å tenne på Koranen, regnbueflagget eller andre flagg og symboler er som klar hovedregel ikke straffbare hatefulle ytringer – det er lovlige politiske ytringer. Tidligere hadde straffeloven egne bestemmelser om krenkelse av religioner og krenkelse av flagg, men disse er opphevet.»