Córdoba-kalifatet
Córdoba-emiratet, og senere Córdoba-kalifatet var den dominerende staten i al-Andalus (muslimsk Iberia) fra riket ble grunnlagt i 756 av Abd al-Rahman I til det gikk i oppløsning på begynnelsen av 1000-tallet. Abd al-Rahman var medlem av Umayyade-dynastiet som styrte Kalifatet fra 661 til dynastiet ble styrtet i 750 av Abbaside-dynastiet. Da abbasidene kom til makta flyktet Abd al-Rahman vestover og etablerte seg i al-Andalus med Córdoba som hovedstad. Riket nådde sitt høydepunkt under Abd al Rahman III som opphøyde seg til kalif i 929. Hans sønnesønn Hisham II var kun en marionett under generalen al-Mansur ibn Abi Amir og hans sønn Abd al-Malik al-Muzaffar. Etter al-Muzaffars død i 1008 kollapset kalifatet raskt, og al-Andalus fragmenterte i en rekke småstater, de såkalte taifaene.
Emirer av Córdoba
- Abd al-Rahman I, (756-788)
- Hisham I, (788-796)
- al-Hakam I, (796-822)
- Abd al-Rahman II, (822-852)
- Muhammed I, (852-886)
- al-Mundhir, (886-888)
- Abd Allah, (888-912)
- Abd al-Rahman III (som emir), (912-929)
Kalifer av Córdoba
- Abd al-Rahman III (som kalif), (929-961)
- al-Hakam II, (961-976)
- Hisham II, (976-1008)
- Mohammed II, (1008–1009)
- Sulayman, (1009–1010)
- Hisham II gjeninnsatt, (1010–1012)
- Suleiman gjeninnsatt, (1012–1017)
- Abd al-Rahman IV, (1021–1022)
- Abd al-Rahman V, (1022–1023)
- Muhammed III, (1023–1024)
- Hisham III, (1027–1031)