Dagbok

Betydningen av Dagbok i samfunnet vårt er ubestridelig. I årevis har Dagbok vært et tema for interesse og konstant debatt på ulike områder. Enten i politikk, vitenskap, kultur eller historie, har Dagbok hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av menneskeheten. Over tid har Dagbok vært gjenstand for analyse og studier, og generert endeløse teorier, posisjoner og meninger om saken. I denne artikkelen skal vi utforske rollen Dagbok har spilt gjennom årene og hvordan den har påvirket ulike aspekter av livene våre.

Dagbok er en bok som benyttes til å journalføre begivenheter for den enkelte dag i året. Mens begrepet vanligvis brukes om personlige opptegnelser, finnes det også mer offisielle utgaver av dagbøker, som for eksempel kan føres av militære instanser, slik som en krigsdagbok, som registrerer strategisk eller taktisk betydelige hendelser.

Mange kjente personer har skrevet dagbok, for eksempel tenåringen Anne Frank, som skrev mens hun lå i skjul for nazistenes jødeforfølgelse, og engelskmannen Samuel Pepys, som skrev i sin egen kode.

Memoarlitteratur

Dagbok som litterær sjanger er en av de eldste litterære stilretningene innenfor litteraturen og inngår i memoarlitteraturen (fra fransk mémoire, erindring, minneverdig). Memoarlitteratur betegner en litteratur som strekker seg tilbake til antikken med forfattere som for eksempel Xenofon og Julius Cæsar, og som behandler selvopplevde begivenheter. Grensen mellom memoarlitteratur, dagboksopptegnelser og skjønnlitterær prosa kan til en viss grad være flytende, slik som i Ernst Jüngers In Stahlgewittern (I stålstormer).

Fiktive dagbøker

Dagbokformen har også vært et trekk for fiktive forfattere av reelle forfattere. Både Daniel Defoes Robinson Crusoe og Jonathan Swifts Lemuel Gulliver henvendte seg i «jeg»-form direkte til leseren i et dagboklignende format. I moderne tid peker blant annet Bridget Jones dagbok av Helen Fielding seg ut. Som litterær sjanger kalles det for dagbokroman.

Se også