I dagens verden har Fennomani blitt et tema for relevans og debatt i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og endringer i livsstil, har Fennomani blitt stadig viktigere i livene våre. Både på et personlig og globalt nivå er påvirkningen av Fennomani merkbar i ulike aspekter, og genererer diskusjoner og refleksjoner på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Fennomani i den nåværende konteksten, så vel som dens implikasjoner i ulike områder av hverdagen vår.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet Kyander så vel som det finnifiserte Kiianmies.
Fennomani (av latinfennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk.
En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet Saima i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk.
