Fishguard

I dagens verden representerer Fishguard et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Fishguard fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter, fagfolk og allmennheten på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Med et omfang som overskrider geografiske og kulturelle grenser, har Fishguard blitt et konvergenspunkt for meningsutveksling, kunnskap og synspunkter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Fishguard, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse i nåtiden. Samtidig vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Fishguard i en verden i stadig endring.
Fishguard
Abergwaun
Havna i Fishguard.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Pembrokeshire
Trad. grevskap:Pembrokeshire
Bevart grevskap:Dyfed
StatusBy (town)
PostnummerSA65
Retningsnummer01348
Befolkning5 043 (2001)
Kart
Fishguard
51°59′54″N 4°58′49″V

Fishguard (walisisk Abergwaun) er en by i Pembrokeshire i Wales.

I 1797 forsøkte franske styrker å invadere De britiske øyer. 1 400 mann på fire skip gikk i land 22. februar ved Carregwastad Head, i håp om å utløse et opprør mot engelsk styre i Wales. Styrkene var dårlig trent, og invasjonsforsøket endte med noen få drepte og noe plyndring. 25. september ble den franske kapitulasjonen signert på puben Royal Oak i Fishguard. Den lokale helten under invasjonen var Jemima Nicholas. Hun tvang egenhendig, med en høygaffel, 12 franske soldater til å overgi seg. Hele historien om invasjonen er fortalt i Fishguardteppet, en etterligning av Bayeuxteppet som ble laget i forbindelse med slagets 200-årsjubileum. Teppet kan sees i byens rådhus.

I Fishbuard ender motorveien A40 fra London, og fra Fishguards havn, som nå ligger i nabobyen Goodwick, går det regelmessige ferger til Irland. Byen har derfor mye gjennomgangstrafikk.

Fishguard var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1936 og 1986.