Freia er et tema som har skapt interesse og debatter over tid. Det har blitt et diskusjonstema på ulike felt, fra politikk til vitenskap. Dens innvirkning på samfunnet har vært betydelig, og dens relevans fortsetter å være en grunn til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Freia, med sikte på å gi et helhetlig og objektivt syn på dette emnet. I tillegg vil vi undersøke dens utvikling gjennom årene og dens innflytelse i dag.
«Freiauret» på hustaket til Thunegården ved Egertorget i Oslo er fra 1911 og er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet ble levert av Finn S. Wiborg og firmaet NOREFA Norsk Reklamefabrikk, har logo, neonlys og klokke. Finn Wiborg og hans firma leverte en rekke lysreklameskilt i Oslo efter dette, så som Long Fellow reklamen på Odd Fellow gården.
Freia er et norsk sjokoladevaremerke. Selskapet ble grunnlagt i 1889, og var Norges største produsent av sjokolade inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i Mondelēz International i 1993.
Bakgrunn og virke
Freia ble grunnlagt i 1889 av Olaf Larsen (1867–1920), og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (1851–1923). Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted., som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851–1923).
På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.
Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien, som bodde i Residence-bygget i Trondheim, i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte man velge et annet navn for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo, Marabustorken.
I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods, til sammen 55 % av aksjene. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.
Etter Krafts oppkjøp er det fortsatt det meste[trenger referanse] av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo (Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin). Deler av produksjonen har blitt satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer fra morselskapet på midten av 2000-tallet. Siden 2012 har eieren vært Mondelēz International.
Lysreklamen på Thunegården i Oslo ble montert i 1911, og har vært i drift siden, idag med modernisert teknologi.
Store deler Freias arkiv fra hele perioden er bevart, og det ble avlevert til Riksarkivet i 2012.[trenger referanse]
I 2023 ble Freia-produkter utsatt for boikott fra en rekke norske selskaper siden moderbedriften Mondelēz Internationals fortsatte sin drift i Russland, som var blitt utsatt for handelssanksjoner på grunn av invasjonen i Ukraina.
Freias fugl logo
På hver eneste sjokoladebit av Freia melkesjokolade er Marabustorken prydet. Denne logoen stammer fra en konkurranse som ble arrangert av Freia i 1907, som gikk ut på å dekorere en kakeboks. Vinneren av konkurransen ble retusjør Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908). I premie vant han et stipend på 400 kroner, nok til en studiereise til Italia. Kristoffersen kom dessverre ikke så langt da dampskipet «Bekkelaget», som skulle frakte ham til Italia forliste kort tid etter avgang i Oslofjorden den 23. juli 1908. Kristoffersen omkom, men rakk og etterlate seg et av Norges mest kjente varemerker.
^Oslo byleksikon, Femte utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, side 641, spalte 2 på slutten av avsnittet «Øvre Slottsgate 12. Thunegården» Sitat: «Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911»