Hage

For tiden har Hage fått stor aktualitet på ulike områder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet. Siden fremveksten har Hage utløst en rekke debatter og refleksjoner, og blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. Dens innflytelse spenner fra kulturelle og økonomiske til politiske og miljømessige aspekter, noe som viser dens betydning i dag. I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Hage og dens rolle i utformingen av ulike scenarier, med sikte på å bedre forstå dens relevans i dag.
Stor hage i Canada.
Zen-hage, Japan.

En hage eller have er et avgrenset, innhegnet jordstykke. Det dreier seg om å stenge husdyr ute eller inne, eller å avgrense et areal i et urbant miljø. En hage er et beskyttet, inngjerdet område forbeholdt en bestemt bruk, eller utvalgte brukere.

Ordet blir ofte brukt i sammensetninger som sier noe om bruken av arealet: Havnehage (innhegning for hest), kyrhage, kalvehage m. fl. Kontakt med andre kulturer har også gitt oss begreper som steinhage (Zen-inspirert) og vinterhage. I en barnehage «dyrker» man barn, (eller barna er vernet mot trafikk etc). Kolonihage og botanisk hage er andre former.

I grønnsakhagen på landet dyrket man så mange av nyttevekster som tid og jordsmonn tillot. Der man hadde areal til det kunne større åkerarealer brukes til kålrot eller gulrøtter, mens kjøkkenhagen ga tilskudd av krydder og annet.

Frukthagen ble ofte samtidig tilleggsareal for høy, samtidig som ugresset ble lagt som kompost rundt røttene.

I urban sammenheng var villahagen ofte inngjerdet mot gate og naboer. Stakittgjerde var ingen hindring for en god prat, men nyttig hvis der oppsto krangel. Innafor var der orden, med blomstene i bed og gresset på plenen. Hadde man plass, sto gjerne et frukttre eller to der.

Større borettslag har ofte ingen hage, men et parklignende arrangement.

Se også

  • Forhage, hageflekk på forsiden av et hus
  • Bakhage, hageflekk på baksiden av et hus