Hirse

Denne artikkelen vil ta for seg Hirse, et aktuelt tema som har vakt interesse i ulike samfunnssektorer. Hirse har fått aktualitet i nyere tid og har skapt en debatt rundt dens implikasjoner og konsekvenser. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å tilby et fullstendig og objektivt syn på Hirse, for å gi leserne en dypere forståelse av dette emnet. I tillegg vil det bli undersøkt ulike perspektiver og tilnærminger som gjør at Hirse kan tilnærmes fra ulike vinkler, og dermed berike kunnskapen og debatten rundt dette temaet.
Hirse (Panicum miliaceum) og hønsehirse (Echinochloa crus-galli)
Hirsekorn

Hirse er en gruppe av forskjellige kornplanter med små korn.

Alle hirsearter har C4-fotosyntese og trenger mye lys og varme. De krever mindre vann og næringsstoffer enn andre kornsorter og blir dyrket i store deler av verden, både for matkorn og dyrefôr. Ekte hirse (Panicum miliaceum) er en av de eldste kornsortene og ble allerede for 10 000 år siden brukt i landbruket i nordøstlige Kina.

Hirse kommer fra 10–12 forskjellige slekter i underfamiliene Chloridoideae og Panicoideae i grasfamilien. Durra (Sorghum) ligner på hirse, men har større frø og regnes som regel som en gruppe for seg.

Bruk

Ifølge FAO ble det produsert 86,9 millioner tonn hirse i hele verden, derav 57,0 mill. tonn durra og 29,9 mill. tonn småkornet hirse. Produksjonen ble hovedsakelig brukt til grøt og til dyrefôr. Av alle kornsortene har den de minste avlingene med gjennomsnittlig 120 kg/da (småkornet hirse 95 kg/da, durra 146 kg/da). Dette har ført til at mais, som har større avlinger, har blitt mer populær i de tradisjonelle områdene med dyrking av hirse. Hirse har imidlertid som fordel at den gir avling selv ved svært dårlig vær.

Hirse hører til de mineralrikeste kornsortene, de inneholder fluor, svovel, fosfor, magnesium, kalium, og særlig mye silisium og jern. Vanligvis blir hirse uten skall solgt, men det finnes også «brun» hirse med skall, denne inneholder mer mineral- og sporstoffer. Hirse inneholder også blåsyre, derfor bør rå hirse brukes med forsiktighet. Hirse kan brukes til å fremstille glutenfritt bakverk. I mange områder av Asia og Afrika er de forskjellige hirsesortene hovednæringsmiddel, men blir etterhvert fortrengt av mais. I Øst-Europa brukes Kolbehirse (Setaria) foruten til mat også til dyrefor, i Europa og Nord-Amerika dessuten til fuglefor for burfugler. I Etiopia er teff det viktigste næringsmiddelet.

I Afrika er hirse grunnlag for forskjellige sorter tradisjonelt øl, som for eksempel Dolo i Vest-Afrika, Pombe i Øst-Afrika og Merisa i Sudan. Noen spesialiserte bryggerier produserer glutenfritt øl industrielt for mennesker med cøliaki. I Kina lages brennevin av hirse, det mest kjente er Maotai.

Den planten som vanligvis kalles hirse i Norge, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi). Hirse trenger tørt klima for å vokse.

Etyomologi

Ordet hirse stammer via tysk fra det urgermanske ordet *hirsijô. Det er avledet av en urindoeuropeisk rot *ḱer- med betydningen «dyrke», «nære». Navnet på den romerske korngudinnen Ceres kommer fra samme rot, og det gjør også det latinske verbet creare, «avle», som er opprinnelsen til mange norske lånord som kreasjon, krøtter, kreol og konkret.

Oversikt over arter

Korakan (Eleusine coracana)
Hirse (Panicum miliaceum)
Perlehirse (Pennisetum glaucum)
Jobståre (Coix lacryma-jobi)

De ulike hirseartene er ikke nært beslektet. Alle tilhører grasfamilien, men de plasseres i ulike underfamilier og stammer. Norske navn på arter som er funnet i Norge, følger Artsdatabanken:

Stammen Eragrostideae i underfamilien Chloridoideae:

Stammen Cynodonteae i underfamilien Chloridoideae:

Stammen Paniceae i underfamilien Panicoideae:

Stammen Paspaleae i underfamilien Panicoideae:

Stammen Andropogoneae i underfamilien Panicoideae:

Referanser

  1. ^ Houyuan Lu m.fl. (2009). «Earliest domestication of common millet (Panicum miliaceum) in East Asia extended to 10,000 years ago». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 106 (18): 7367–7372. PMC 2678631 Åpent tilgjengelig. PMID 19383791. doi:10.1073/pnas.0900158106. 
  2. ^ «FAOSTAT». FAO. 7. februar 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 13. april 2014. 
  3. ^ «Blausäure in der Hirse». agrarheute.com. 31. mars 2009. Besøkt 13. april 2014. 
  4. ^ Yann de Caprona (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 281. ISBN 978-82-489-1054-1. 
  5. ^ «Søk på hirse». Artsdatabanken. Besøkt 3. april 2022. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot