I dag ønsker vi å rette oppmerksomheten mot Jotvingere, et tema som har fanget interessen og nysgjerrigheten til mange mennesker i nyere tid. Med et bredt spekter og relevans på ulike felt har Jotvingere skapt stor debatt og vekket utallige motstridende meninger. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på hverdagen har Jotvingere vist seg å være et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi prøve å fordype oss i kompleksiteten og mangfoldet som Jotvingere omfatter, utforske dens forskjellige fasetter og gi en mer fullstendig oversikt over hvorfor Jotvingere fortjener oppmerksomheten og analysen som vi vil gi nedenfor.
Fra år 700 var det kamper mellom jotvingerne og deres slaviske naboer, med gjentatte angrep fra begge sider.
I 1260reistelitauerne seg mot Den tyske orden, som var blitt invitert av hertug Konrad I av Masovia samme år for å kjempe mot den den baltiske stammen som kalles gammelprøysserne. Jotvingerne støttet forsvaret mot Den tyske orden og angrep dypt inn i de tyske erobringer på 1270-tallet, men hvor en angripende jotvingiansk hær ble beseiret. Fra 1281 satte ordenen med hele sin militære styrke inn på å nedkjempe den jotvingiske høvdings (jotvingisk: Skomantas) (fyrste/hedensk prest) forsvar. Fyrsten måtte kapitulere i 1283 og konverterte til kristendommen. Han og hans etterkommere fikk lov til å beholde sin jord og ble opptatt i den høyere prøyssiske adel, mens en del av jotvingere ble solgt som slaver.[trenger referanse] Rundt 1 600 ble bosatt på nytt i Samland, men en del av jotvingerne forble i sin hjemstavn, og ble etter hvert kristnet og germanisert.[trenger referanse]
Litteratur
Archäologie der UDSSR: Die Finno-Ugrier und die Balten im Mittelalter. Teil 2, Balten. Moskva 1987, s. 411-419.
Lepa, Gerhard (1998): Die Sudauer. In: Tolkemita-Texte. Nr. 55. Dieburg.
Lepa, Gerhard (1999): «Gedanken über die Prußen und ihre Lieder» i: Tolkemita-Texte.25 Lieder der Sudauer. Nr. 56. Dieburg.
Litauische Enzyklopädie. Band XXVX. Boston 1963.
Salemke, Gerhard (2005): Lagepläne der Wallburganlagen von der ehemaligen Provinz Ostpreußen. (Karten 19/7-19/13). Gütersloh.
Sembrzycki, J. (1891): «Die Nord- und Westgebiete the Jadwinger und deren Grenzen» i: Altpreussische Monatschrift XXVIII. s. 76–89
Sjoegren, A. (1859): Ueber die Wohnsitz Verhaeltnisse der Jatwaeger, St. Petersburg.
Žilevičius, Juozas (1999): «Grundzüge der kleinlitauischen Volksmusik» i: Tolkemita-Texte.25 Lieder der Sudauer. Nr. 56. Dieburg.