Kazimierz

I dagens verden er Kazimierz et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske betydning, har Kazimierz skapt økende interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Kazimierz i detalj, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Vi vil oppdage hvordan Kazimierz har formet måten vi lever, tenker og forholder oss på, samt dens projeksjon inn i fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en dyp og detaljert analyse av Kazimierz, og oppdag alle aspektene som gjør dette emnet verdig til studier og refleksjon.
Rådhuset i Kazimierz

Kazimierz (jiddisch Kuzmir) er et historisk distrikt i Kraków. Det var opprinnelig (fra det 14. til det 19. århundre) en selvstendig by sør for, men i umiddelbar nærhet til Kraków. I flere århundrer var Kazimierz møtestedet for den jødiske og kristne kultur. Under andre verdenskrig ble dens jødiske befolkning imidlertid tvangsflyttet av tyske nazister til gettoen i bydelen Podgórze i 1941. I dag er Kazimierz blitt renovert og er et populært sted blant krakowianere og turister.

Den største synagogen i Kazimierz er Izaak Jakubowicz synagogen.

Spielbergs Schindlers liste ble for det meste filmet i Kazimierz.

Litteratur

  • Jehuda L. Stein: Juden in Krakau. Ein geschichtlicher Überblick 1173–1939. Hartung-Gorre, Konstanz 1997, ISBN 3-89649-201-2.
  • Heinz-Dietrich Löwe: Die Juden in Krakau-Kazimierz bis zur Mitte des 17. Jahrhunderts. In: Michael Graetz (Hrsg.): Schöpferische Momente des europäischen Judentums in der frühen Neuzeit. Winter, Heidelberg 2000, ISBN 3-8253-1053-1, S. 271–320.
  • Monica Rüthers: Juden und Zigeuner im europäischen Geschichtstheater: »Jewish Spaces«/»Gypsy Spaces« – Kazimierz und Saintes-Maries-de-la-Mer in der neuen Folklore Europas. Transcript, Bielefeld 2012, Kapitel 2: „Krakaus jüdisches Viertel Kazimierz“, S. 55–92 (Vorschau).
  • Maria Klańska: Das Krakauer Stadtviertel Kazimierz. In: Joachim Bahlcke, Stefan Rohdewald, Thomas Wünsch (Hrsg.): Religiöse Erinnerungsorte in Ostmitteleuropa. Konstitution und Konkurrenz im nationen- und epochenübergreifenden Zugriff. Akademie, Berlin 2013, S. 117–125 (Vorschau).