Kongelig forordning
I denne artikkelen vil virkningen av Kongelig forordning på dagens samfunn bli utforsket. Siden fremveksten har Kongelig forordning vakt kontinuerlig interesse og debatt på ulike felt, enten det er i politikk, populærkultur, vitenskap eller i folks daglige liv. Gjennom årene har Kongelig forordning vært gjenstand for studier og forskning som har forsøkt å forstå dens innflytelse på måten vi forholder oss, tenker og opererer på i verden. Uten tvil har Kongelig forordning vært hovedpersonen i viktige transformasjoner, og generert kontroverser, beundring og refleksjoner som posisjonerer det som et relevant tema i dag. Slik sett vil det være interessant å analysere de ulike aspektene rundt Kongelig forordning og dens innvirkning på dagens samfunn.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten.
I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.