Korsettdyr

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Korsettdyr, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Med sikte på å forstå dette emnet grundig, vil ulike perspektiver og tilnærminger bli utforsket som vil belyse dets betydning og virkning i dag. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse er målet å gi leseren en helhetlig og fullstendig visjon av Korsettdyr, gi relevant og oppdatert informasjon som bidrar til å berike kunnskapen og forståelsen av denne saken. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, er målet å tilby en global visjon som lar oss gå dypere inn i de mest relevante aspektene ved Korsettdyr, og gi en klar og detaljert oversikt som fungerer som utgangspunkt for fremtidig forskning og refleksjoner.
Korsettdyr
Nomenklatur
Loricifera
Kristensen, 1983
Populærnavn
korsettdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
GruppeEcdysozoa
Økologi
Antall arter: 22
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Korsettdyr er en liten rekke av sjølevende, virvelløse dyr. 22 arter er beskrevet, fordelt på 8 slekter. Det er rundt til 100 som venter på beskrivelse, og hvor stort antall arter det virkelig finnes er usikkert.

Navnet korsettdyr viser til at de er omgitt av en stiv kutikula som omgir og beskytter dem. Det latinske navnet gruppen ar avledet av lorica, som betyr kyrass eller rustning. De er fra 100 µm til ca. 1 mm store, og holder til på sjøbunnen og fester seg til sandkorn. Deres hode er omgitt av flere stiletter. Hodet og brystpartiet kana trekkes inn i bakkroppen. De er utstyrt med flere sanseorganer. De er hermafroditter. Larvene mangler sekundær kroppshule, og mange av de voksne er også pseudocoelomate.

Enkelte arter av korsettdyr lever i miljøer uten oksygen. De bruker i stedet svovel. Man kjenner ingen andre flercellede dyr som greier seg uten oksygen.

Korsettdyrene ble først oppdaget i 1983, og er en av de aller nyeste oppdagede rekkene i dyreriket.

Referanser

  1. ^ a b Ruppert, Edward E., Richard S. Fox, and Robert D. Barnes (2004): Invertebrate Zoology. 7. utg, Toronto: Brooks/Cole — Thomson Learning, side 776.
  2. ^ a b Gad, G. (2005): Successive reduction of the last instar larva of Loricifera, as evidenced by two new species of Pliciloricus from the Great Meteor Seamount (Atlantic Ocean). Zoologischer Anzeiger. no 243: side 239–271.
  3. ^ Kristensen, R.M. (2002). «An Introduction to Loricifera, Cycliophora, and Micrognathozoa». Integrative and Comparative Biology. 42: 641–651. doi:10.1093/icb/42.3.641. 
  4. ^ "Havdyr lever uten oksygen", forskning.no, 29. april 2010
  5. ^ Heiner, I., Kristensen, R.H. (2005): Two new species of the genus Pliciloricus (Loricifera, Pliciloricidae) from the Faroe Bank, North Atlantic. Zoologischer Anzeiger. no 243: side 121–138.

Eksterne lenker