Liturgi
Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ordets opprinnelse
Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen.
Gudstjenesteliturgi
I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.
Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.
Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.
Litteratur
- Baldovin, John F., SJ (2008) Reforming the Liturgy: a Response to the Critics. The Liturgical Press
- Bowker, John, ed. (1997) Oxford Dictionary of World Religions. Oxford University Press. ISBN 0-19-213965-7.
- Bugnini, Annibale, (1990) The Reform of the Liturgy 1948–1975. The Liturgical Press
- Dix, Dom Gregory (1945) The Shape of the Liturgy
- Donghi, Antonio, (2009) Words and Gestures in the Liturgy. The Liturgical Press
- Johnson, Lawrence J., (2009) Worship in the Early Church: an Anthology of Historical Sources. The Liturgical Press
- Jones, Cheslyn, Geoffrey Wainwright, and Edward Yarnold, eds. (1978) The Study of Liturgy. London: SPCK.
- Marini, Piero, (2007) A Challenging Reform: Realizing the Vision of the Liturgical Renewal. The Liturgical Press
- Scotland, N. A. D. (1989). Eucharistic Consecration in the First Four Centuries and Its Implications for Liturgical Reform, in series, Latimer Studies, 31. Latimer House. ISBN 0-946307-30-X
- "What Do Quakers Believe?". Quaker Information Center, Philadelphia, PA, 2004.