Denne artikkelen vil ta for seg temaet Mangrove, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Opp gjennom historien har Mangrove vært gjenstand for en rekke studier og debatter, noe som har skapt økende interesse fra akademikere, eksperter og allmennheten. Denne artikkelen søker å analysere i dybden de mest relevante aspektene ved Mangrove, og utforske dens mange dimensjoner og dens innflytelse i forskjellige sammenhenger. Likeledes vil den nyeste forskningen knyttet til Mangrove bli undersøkt, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på temaet. Gjennom en kritisk og reflektert tilnærming er det ment å tilby leseren et berikende perspektiv som bidrar til en større forståelse av Mangrove og dets implikasjoner i samtidens samfunn.
Mangrover (fra engelsk mangrove; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd engelsk grove, «skogholt, treklynge») er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Der danner de mangroveskoger, også kalt mangrovesumper. På andre språk brukes ordet «mangrove» både om de enkelte trærne, og skogene de danner.
Mangrover er taksonomisk mangfoldige, som et resultat av konvergentevolusjon i flere plantefamilier. De forekommer over hele verden i tropene og i subtropisk klima og til og med noen tempererte kystområder, hovedsakelig mellom breddegradene 30° N og 30° S, med det største mangroveområdet innenfor 5° fra ekvator. Mangroveplantefamilier dukket først opp under de geologiske epoker fra sen kritt til paleocen, og ble vidt distribuert delvis på grunn av bevegelsen av tektoniske plater. De eldste kjente fossilene av mangrovepalmer er datert til for 75 millioner år siden.