Nerva

I dagens verden har Nerva blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter. Fra politikk til teknologi, kultur og samfunn har Nerva satt et betydelig preg på hvert av disse områdene. Med et gjennomslag som overskrider grenser og generasjoner, har Nerva blitt et møtepunkt for refleksjon, debatt og handling. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan Nerva har påvirket og formet ulike aspekter av livene våre, samt utfordringene og mulighetene det gir for fremtiden.
Nerva
Nerva
FødtMarcus Cocceius Nerva
8. november 30
Narnia
Død27. januar 98
Roma
Slag
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
FarMarcus Cocceius Nerva
MorOctavia Sergia Plotilla
SøskenCocceia
BarnTrajan (adoptivsønn)
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum
Navn før tiltredelseMarcus Cocceius Nerva
Navn som keiser:Imperator Nerva Caesar Augustus
Regjerte18. september 96 - 27. januar 98
DynastiNerva-antoninske
ForgjengerDomitian
EtterfølgerTrajan
Nerva på Commons
Se også liste over romerske keisere

Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98. Nerva var den første av de såkalte adoptivkeiserne. I oktober 97 adopterte han Marcus Ulpius Traianus.

Til tross for at hans regjeringstid var såpass kort, fikk han en viss innvirkning på rikets politikk. Nerva omtales som en av de dyktigere keiserne og skal ha styrt på en mer rettferdig måte. Han gav mange fanger fri, og undertrykkelsen som hans forgjengere hadde fått satt i stand, skal ha avtatt.

Nerva fikk hjerneslag 1. januar 98 og døde som følge av dette 27. januar.

Bust of Nerva, Narni, Italia
byste av Nerva fra den private samlingen.

Liv og virke

Bakgrunn, veien til makten

Marcus Cocceius Nerva var sønn av en formuende romersk advokat. Hans slekt hadde tradisjonelt innehatt høye embeder, og han var en fjern slektning av Tiberius. Nerva levde som var sedvanlig i hans slekt og ble embetsmann. Han oppviste en evne, til tross turbulensen i det romerske samfunn, alltid å få høye poster. Han hjalp Nero med å motstå Pisos konspirasjon i år 65; han var medkonsul med Vespasian i år 71, og medkonsul med Domitian i år 90.

Da mordet på Domitian ble kjent, handlet senatet raskt, og gjorde ham til keiser. Den raske beslutningen kan ha skyldtes ønsket om å forhindre utbrudd av borgerkrig; verken senatet eller Nerva synes å ha vært involvert i sammensvergelsen mot Domitian. Dette var første gang senatet hadde utpekt den neste keiseren.

Nerva som keiser

Rester av Nervas forum.

Nerva var populær i det sivile samfunn. Han gav land til fattige romere og lovet å (til forskjell fra Domitian) aldri henrette noen senatorer. Han startet forskjellige byggeprosjekt, blant annet en opprustning av veier og akvadukter. Han lot sluttføre byggingen av et av byens keiserlige fora i Roma som ble tilegnet ham som Nervas forum. Senaten gav ham tidlig hederstittelen Pater Patriae («fedrelandets fader») – en tittel andre keisere kunne få vente i årevis for å få.

Blant de militære var han mindre populær. I år 97 gjorde pretorianergarden mytteri. De fengslet Nerva i palasset og krevde å få utlevert Petronius og Parthenius, de to tjenere som hadde myrdet Domitian. Selv om Nerva nektet å utlevere dem, grep pretorianerne dem og drepte dem.

Hendelsen fikk politiske konsekvenser idet den skadet Nervas keiserlige autoritet alvorlig. For å løse den situasjon som var oppstått, adopterte Nerva – som ikke var gift – en ung mann som hadde både folkets og de militæres støtte: offiseren Marcus Ulpius Traianus, som siden skulle bli keiser Trajan. Det er mulig at adopsjonen var et fordekt statskupp. Det var underforstått at keiserens adoptivsønn også skulle være hans etterfølger på tronen. Denne skikken ble fulgt av mange keisere en tid fremover.

Den 1. januar 98 fikk Nerva under en audiens et vredesutbrudd som utløste kraftige svettetokter, og som så gikk over i høy feber noen uker etter. Han døde 28. januar 98 i sin villa i parkanlegget Horti Sallustiani i Roma.

Ettermæle

Han ble erklært guddommelig av senatet og ble begravet med de julisk-claudiske keiserne i Augustus' mausoleum. Hans fullstendige tittel da han døde var Imperator Nerva Caesar Augustus Germanicus, Pontifex maximus, Tribuniciae potestatis III, Consul IV, Imperator II, Pater patriae.

Se også

Referanser

  1. ^ Cocceii
  2. ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 86–87
  3. ^ a b Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 87–89
  4. ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 88
  5. ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 89

Eksterne lenker

  • (en) Nerva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Nerva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  Romersk keiser  
Nerva-antoninske dynasti
Forgjenger:
Domitian 		96–98 Etterfølger:
Trajan
Romerriket
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot