Ohio | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Hovedstad | Columbus | ||||
Største by | Columbus | ||||
Areal - Totalt - Land - Vann | 116 095,96 km² 106 055,82 km² 10 040,14 km² | ||||
Befolkning - Tetthet | 11 536 504 (2010) 99,37 innb./km² | ||||
Innlemmet | nr: 17 år: 1803 | ||||
Forkortelse | OH | ||||
Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
Politikk | |||||
Guvernør | Mike DeWine | ||||
Beliggenhet | |||||
Ohio (rødt) i USA | |||||
Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Delstaten hadde 11 536 504 innbyggere ifølge folketellingen i 2010 og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.
Ohio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.
Staten har 88 fylker (counties på engelsk).
Ohio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet» med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.
Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.
Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.
Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
---|---|---|---|
BNP | 461,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
Arbeidsløshet | 5,5% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
Andel fattige | 12,2% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
Inntekt per innb | 33.338 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.
Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.
Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.
På føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer og et hus med 99 medlemmer.
I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen. I Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.
På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.
|arkivdato=
(hjelp)
Michigan • Eriesjøen (N) | ||||
Indiana (V) | Pennsylvania (Ø) | |||
Ohio | ||||
Kentucky • Vest-Virginia (S) |