I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende verdenen til Parodi, et emne som har fanget menneskehetens oppmerksomhet i flere tiår. Fra opprinnelsen til dens nåværende virkninger har Parodi spilt en grunnleggende rolle i livene våre, og påvirket måten vi tenker, oppfører oss på og forholder oss til verden rundt oss. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike aspektene ved Parodi, fra dens historiske betydning til dens relevans i dag, og gi et dyptgående og omfattende blikk på dette spennende emnet. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen mens vi utforsker mysteriene og underverkene til Parodi.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Parodi (fra gresk παρῳδία parōdía) er en etterligning som gjør narr av originalen, for eksempel gjennom overdrivelser, gjentagelser, eller absurde nye vrier på gamle framstillinger. Parodiering kan brukes til å latterliggjøre et verk, en person eller et tema, på vennlig eller ondskapsfull måte. Verk som er utilsiktet komiske, ofte fordi de oppfattes som så dårlige at de er latterlige, omtales ofte som parodier.
Å parodiere et verk fører ofte til at parodien er såpass lik originalen at det kan oppfattes som et plagiat. Personer som misliker å ha fått sine verk plagiert, kan gå til søksmål for opphavsrettsbrudd, snarere enn for ærekrenkelse. Men i nordisk opphavsrett er retten til sitere for å parodiere regnet som sterkt, selv om parodi eller satire ikke er direkte nevnt i åndsverkloven.
Eksempler på kjente parodier
1605-15 Don Quijote av Miguel de Cervantes, en spansk roman som blant annet parodierer ridderromaner.
1726 Gullivers reiser av Jonathan Swift en parodi på 1700-tallets sterkt overdrevne reisebeskrivelse
1772 Kjærlighet uten strømper av Johan Herman Wessel er en parodiering av klassisismens tragedier
1940 Adenoid Hynkel i Chaplin-filmen Diktatoren er en parodi på Adolf Hitler