Port Egmont

Port Egmont var den første britiske bosetningen på Falklandsøyene, beliggende på Saunders Island nordvest i øygruppen.

Historie

Port Egmont ble etablert 25. januar 1765 av en ekspedisjon ledet av John Byron. Et år senere ankom en annen ekspedisjon, ledet av John MacBride, med fartøyene HMS «Jason», HMS «Carcass» og HMS «Experiment». Carcass Island og Jason Islands er oppkalt etter hvert sitt skip. Formålet med ekspedisjonen var å sikre besittelsen, og MacBride lot et fartøy være igjen i Port Egmont for å utvikle bosetningen.

De neste årene var preget av uoverensstemmelser med franskmenn og spanjoler om krav over øyene, og britene brukte Port Egmont som basis for deres krav. I juli 1770 ankom spanjolene den britiske bosetningen med fem krigsskip og tusen mann og presset vekk britene. Etter at britene hadde truet spanjolene med krig, ble kolonien reetablert i 1771. Havnen ble et viktig stoppested for skip som seilte rund Kapp Horn.

I 1774 forlot britene mange av sine oversjøiske besittelser av økonomiske årsaker, og Port Egmont var intet unntak. I 1776 dro britene, og etter å ha tjent som havn for selfangere noen år, ble bosetningen tilintetgjort etter ordre fra spanske myndigheter.

Se også

• Port St. Louis, den første bosetningen på øyene (franske kolonister)

Eksterne lenker

• Falkland History
• Samuel Johnson (1771): «Thoughts on the Late Transactions Respecting Falkland's Islands»