Russlands riksvåpen

I dagens verden har Russlands riksvåpen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Betydningen av Russlands riksvåpen har overskredet barrierene for alder, kjønn og kultur, og har fanget oppmerksomheten til både forskere, fagfolk, entusiaster og nysgjerrige. Siden fremveksten har Russlands riksvåpen betydelig påvirket ulike aspekter av samfunnet, fra måten vi kommuniserer på til måten vi utfører våre daglige aktiviteter. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Russlands riksvåpen på forskjellige områder og dens relevans i den moderne verden.
Riksvåpenet gjengitt slik de russiske myndighetene bruker det

Russlands riksvåpen kommer fra det gamle russiske imperiets dager, og ble tatt i bruk igjen i år 2000, etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet. Sovjetunionens riksvåpen hadde hammer og sigd på jordklode og i en krans, etter vanlig «kommunist-heraldisk» modell. Dagens mer tradisjonelle våpenskjold er basert på det russiske tsarrrikets riksvåpen, men er nå uten de gamle delstatenes og områdenes skjold som ble brukt på eller rundt ørnen i tsartiden.

Russlands riksvåpen har i rødt skjold en gull dobbeltørn som er kronet med tsarkroner og står under en tsarkrone med flagrende bånd, ørnen holder i klørene et septer og et rikseple, samt har på brystet et hjerteskjold med St. Georg vendt mot heraldisk venstre, i sølv klær og blå kappe, sitter på sølv hest og stikker en svart drage med en sølv lanse. Våpenet brukes av myndighetene i en perspektivisk tegning, slik som avbildet her.


Se også

Eksterne lenker