Rutenia

I våre dager er Rutenia et tema som skaper stor interesse og debatt i dagens samfunn. Dens relevans og innvirkning er tydelig på forskjellige områder, fra politikk til folks daglige liv. Det har blitt et sentralt punkt på den offentlige dagsorden, og driver diskusjoner og handlinger på jakt etter løsninger. Rutenia har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, og har motivert forskning, demonstrasjoner og betydelige endringer i måten folk oppfatter og handler i denne saken. I denne artikkelen vil vi utforske på en detaljert og objektiv måte de ulike perspektivene og aspektene knyttet til Rutenia, for å tilby en omfattende og berikende visjon om dens betydning i samfunnet vårt.
Rutenske områder rundt år 1000

Rutenia er et navn som brukes om deler av Øst-Europa som var befolket av østslaviske folk. I tillegg har navnet blitt brukt på en rekke stater som har eksistert i dette området. Egentlig er ordet en latinsk variant av Rus', et navn på en folkegruppe og middelalderstaten Kiev Rus.

Den videste historiske bruken av begge ordene Rus' og Rutenia har vært om et område bestående av Ukraina, Belarus, samt mindre deler av Russland, Slovakia og Polen. På grunn av kontinuerlig politisk ustabilitet kan benevnelsen Rutenia ha ulik betydning avhenging av hvem, hvorfor og når det brukes.

Rutensk og rutenere var under Habsburgmonarkiet det offisielle navnet på de ukrainsktalende innenfor imperiet. På 1890-tallet begynte rutenske nasjonalister å bruke betegnelsen rutensk-ukrainsk og senere ukrainsk for å understreke fellesskapet med den ukrainsk-talende befolkningen i vestlige deler av det russiske riket.

Rutenia har også vært brukt som et synonym på Russland. For eksempel har Belarus vært kalt Hviterutenia. I Vesten har ordet mer eller mindre gått ut av bruk, men brukes fortsatt i noen grad om det vest-ukrainske fylket Zakarpatska (Karpato-Rutenia). Dette området var i perioden 19381939 en selvstendig stat under navnet Karpato-Ukraina.

Den litauiske hovedstaden Vilnius var befolket av stedlige rutenere da byen fikk byrettigheter i 1387.

Referanser

  1. ^ Mick, Christoph (2016). Lemberg, Lwow, and Lviv 1914-1947: Violence and Ethnicity in a Contested City. Purdue University Press, s.11.

Eksterne lenker