Samfunnsvitenskap

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj temaet Samfunnsvitenskap, som er av største betydning i dag. Opp gjennom historien har Samfunnsvitenskap vært et sentralt interessepunkt og debatt, og påvirket ulike samfunnsområder, politikk, kultur og vitenskap. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi oppdage de mange fasettene og perspektivene rundt Samfunnsvitenskap, samt implikasjonene det har for fremtiden. Denne artikkelen søker å tilby en omfattende og berikende visjon av Samfunnsvitenskap, slik at leseren kan forstå betydningen av den og være klar over de siste fremskrittene og debattene knyttet til dette emnet.

Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker. De eldste samfunnsvitenskapene, som økonomi, har en lang historie. Moderne samfunnsvitenskaper begynte å vokse frem ved universiteter på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, men det var først fra midten av 1900-tallet at samfunnsvitenskapene fikk en stor plass ved universitetene og som styringsvitenskaper i offentlig forvaltning og politikk.

Samfunnsvitenskapene

Fag som typisk regnes som samfunnsvitenskap er

Noen fag kan ha forbindelseslinjer til både samfunnsvitenskap og andre fagområder. Medievitenskap kan regnes både som del av samfunnsvitenskapen og humaniora. Informasjonsvitenskap har innslag av samfunnsvitenskap og humaniora ved siden av matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag. Historie har berøringspunkter med samfunnsvitenskap, men regnes som oftest som et humanistisk fag. Psykologi blir ofte regnet som en av samfunnsvitenskapene, men faget har berøringspunkter med både humaniora og natur-/helsevitenskapene.

Utdanning

Samfunnsvitenskapene vokste frem som egne utdanninger først og fremst på 1900-tallet. Tidlig på 1900-tallet hørte samfunnsvitenskapene i stor grad under enten historisk-filosofiske eller juridiske fakulteter; den norske graden cand.oecon. ble opprinnelig innført som en tilleggsutdannelse for jurister i 1905. I etterkrigstiden ble samfunnsvitenskapene samlet i egne samfunnsvitenskapelige fakulteter ved mange universiteter. Det er svært mange ulike grader innen samfunnsvitenskapelige fag, både i Norge og internasjonalt. Generelt betegner begrepet samfunnsviter en person med høyere grads eksamen i et samfunnsvitenskapelig fag, men begrepet er først og fremst en fellesbetegnelse og det er vanligere å bruke mer presise betegnelser som angir fag (f.eks. «statsviter» eller «samfunnsøkonom»).

Litteratur

Eksterne lenker