I dagens verden er Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens betydning for utviklingen av ulike områder eller dens innflytelse på kultur og underholdning, har Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) blitt et interessepunkt for et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning i dag. I tillegg skal vi analysere hvordan Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) har satt sine spor på ulike områder og har blitt et fenomen verdt å undersøke i dybden.
Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens. Statsdumaen ble samlet fire ganger, første gang i 1905, siste gang i perioden 1912-1917.
Presset av den russiske 1905-revolusjonen utstedte tsarens minister Sergej Witte den 6. august 1905 en erklæring om innkalling av en statsduma, opprinnelig forstått som et rådgivende organ. I Oktobermanifestet lovet tsaren ytterligere borgerlige rettigheter, en representativ statsduma med lovgivende funksjon og makt til å følge opp utøvelsen av disse. Statsdumaen var underhuset i et parlament hvor det keiserlige russiske statsrådet var overhuset.
