Tjenesteadel

I dagens verden har Tjenesteadel blitt et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og samfunnslag. Enten vi snakker om Tjenesteadel på et personlig, faglig eller sosialt plan, er det ubestridelig dets betydning og relevans. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Tjenesteadel vært gjenstand for debatt, refleksjon og studier av både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante og aktuelle aspektene ved Tjenesteadel, samt dens innflytelse på vårt daglige liv. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Tjenesteadel!
Nicolas René Berryer, en typisk representant for den høyere franske embetsadel Noblesse de robe. Berryer var justisminister, marineminister og politiminister under Ludvig XV av Frankrike.

Tjenesteadel, embetsadel og rangadel er folk som ble regnet som adelige fordi de hadde en plassering på offisielle rangstiger, eller hadde gods og privilegier som fulgte med embetsutnevnelser. Før personene kom i disse posisjonene var de ikke adelige – til forskjell fra arveadelen.

Danmark-Norge

I unionstiden mellom Danmark og Norge var det mellom 1693 og 1730 mulig å erverve arvelig adelskap ved å komme inn i en stilling som var plassert i en av de tre øverste rangklassene. Det skal ha vært et ønske å oppheve denne regelen da Christian VI kom på tronen, men det skjedde ikke noen formell beslutning. Bestemmelsene om personlig adelskap ble iallfall ikke endret. Fra rangforordningen i 1808 ble det presisert at innehavere av embeter i tre øverste rangklassene skulle ha personlig adelskap for dem, deres ektefeller og barn, men dermed altså ikke et arvelig adelskap.

Andre land

Det franske Ancien Régimes Noblesse de robe (også kalt Robins) er kroneksempelet på tjenesteadel som fulgte høyre administrative poster. Embeter og dermed adelstittelen kunne arves, under visse betingelser også av enken. I tillegg kunne embetsinnehaverne selge embetet og tilhørende adelstitler til personer som var kvalifisert til å bekle embetet.

Kirchenfürsten var under Habsburgmonarkiet kirkelige poster med tilknyttet adelstitler. På 1700-tallet kunne høyere embetsmenn i det tysk-romerske rikets Reichshofrat få embetsadelstitler. For det østerrikske tjenesteadelskap kunne også fortjenstfulle gjerninger ligge til grunn for adelskap. Enkelte embeter i Preussens Landrecht gav rett til adelstitler.

Pomesjtsjiki, embetsadelen i det russiske keiserriket, fikk små gods som lønn for utviste tjenester, disse var vanligvis ikke arvelige. Den russiske tjenesteadelen var en motvekt mot bojarene, den mektige arveadelen som blokkerte for tsarenes forsøk på å bli eneveldig.

Equites var under romerrepublikken en halvadelig stand av kavalerister som i den romerske keisertiden ble omgjort til en tjenesteadel.

Referanser

  1. ^ SAMMENHÆNGEN MED PRIVILEGIER OG RANG I TIDEN 1660-1730 |Nils G. Bartholdy | Historisk Tidsskrift Arkivert 2014-07-15, hos Wayback Machine.
  2. ^ Adel: Rangforordning 1808 Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.

Litteratur

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot