I dagens artikkel skal vi utforske virkningen av Apside på vårt moderne samfunn. Apside har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og dets påvirkning kan sees i en rekke sammenhenger, fra den politiske og sosiale sfæren, til den kulturelle og teknologiske. Etter hvert som vi går dypere inn i dette emnet, vil vi fordype oss i dets historiske opphav, dets nåværende implikasjoner og dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom detaljert analyse og kritisk vurdering søker vi å belyse Apside og dens betydning for vår samtids virkelighet.
Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»; til norsk fra franskabside, fra latinabsida) er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning. I romersk arkitektur kalt exedra. Som oftest har tilføyelsen også et hvelv formet som en halvkuppel. Apsis vender alltid mot øst.
I tilknytningen til kirkearkitektur er det generelt navnet gitt til stedet hvor alteret er plassert eller hvor presteskapet har seter. En apsis er tidvis også funnet i en jødisksynagoge, eksempelvis Maoz Haim-synagogen fra 200-tallet e.Kr. i nordlige Israel. Den ble brukt i den antikke romerske basilikaens kortvegg. I kirkearkitekturen er den brukt som koravslutning og plass for alteret. Apsis er adskilt fra hoveddelen av kirken med transept, et latinsk begrep, sammensetningen av trans + sept, som bokstavelig betyr «på den andre siden av skranke».
Referanser
^Brody-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 14
Spiers, Richard Phené (1911): «Apse», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 231–232. Artikkelen har detaljert beskrivelse av eksempler fra tidlig kirkearkitektur.