Passio Olavi

I denne artikkelen skal vi utforske alt relatert til Passio Olavi, fra dets historiske opphav til dets innvirkning på dagens samfunn. Passio Olavi har vært et lidenskapelig og kontroversielt tema gjennom årene, og skapt debatt og interesse på ulike områder. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi fordype oss i kompleksiteten til Passio Olavi, undersøke dens ulike fasetter og perspektiver. Fra opprinnelsen til dens moderne utvikling gir denne artikkelen et omfattende syn på Passio Olavi og dets relevans i dagens verden.
Gerhard Munthes vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla viser St. Olav som himmelkongen

Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger eller Hellig Olavs liv og jærtegn) er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige. Teksten ble antagelig samlet mens Øystein Erlendsson var erkebiskop i Nidaros (1159–1188), og er muligens skrevet av Øystein selv.

Egil Kraggerud daterer Passio Olavi til ca. 1150-1160.

Teksten finnes i to versjoner; den lange er kjent i en norrøn utgave fra Gammelnorsk homiliebok, og skulle leses ved Olsok. En kortere versjon på latin må ha hatt vid utbredelse, og er funnet flere steder i Europa: England, Frankrike, Wien, Finland. Den lange versjonen er også kjent i et engelsk håndskrift, fra Fountains Abbey i York, som var Lyseklosterets moderkloster.

Moderne utgaver

Referanser

  1. ^ Egil Kraggerud. «Hellig-Olavs dåp hos Theoricus Monachus og i hans kilder». I: Collegium Mediviale, 2012, side 107.
  2. ^ a b c Gro Steinsland i innledningen til teksten i antologien Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004.