Stiklestad

I dagens artikkel skal vi utforske Stiklestad og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Stiklestad har vært et tema for interesse og debatt i mange år, og dets innflytelse strekker seg til ulike sider av hverdagen. Fra sin innvirkning på økonomien til sin rolle i populærkulturen, har Stiklestad vært gjenstand for studier og forskning av både akademikere, fagfolk og entusiaster. I denne artikkelen skal vi se på de ulike aspektene ved Stiklestad og undersøke hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi utforske meningene og perspektivene til eksperter på området, så vel som de personlige erfaringene til de som har blitt berørt av Stiklestad. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Stiklestad!
Stiklestad kirke på Stiklestad i Verdal i Trøndelag er en romansk langkirke fra 1180.
Fra Spelet om Heilag Olav, et årlig utendørsteater til minne om Slaget på Stiklestad og Olav den hellige som falt der.
Foto: Einar Faanes, 2003

Stiklestad (gammelnorsk Stiklastaðir, den lokale uttalen er stekksta) er et sogn og fire gårder i Verdal i Trøndelag. Sognets kirke er Stiklestad kirke som står på Stiklestad. Stedet er mest kjent for slaget på Stiklestad 29. juli 1030 da den kristne vikingkongen Olav den hellige ble drept. Slaget oppfattes ofte som et vendepunkt for innføringen av kristendommen i Norge.

Slaget på Stiklestad

Utdypende artikler: Slaget på Stiklestad og Spelet om Heilag Olav

I Slaget på Stiklestad i 1030 falt kong Olav II Haraldsson (seinere kjent som Olav den hellige). Den døde kongen ble gravlagt i Nidaros, og helgenkåret der 3. august 1031. St. Olavs skrin i Nidaros domkirke var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537.

Til minne om slaget og helgenkongen framføres på Stiklestad hver sommer Spelet om Heilag Olav, en dramatisk fremstilling av det som skjedde den siste tide frem mot Kongens død. Spelet om Heilag Olav hadde urpremière 29. juli 1954.

Dyre Vaas rytterstatue Olav den Heilage løfter korset mot soleglad står bakerst i spelamfiet, og ble avduket i 1973.

Olavsstøtta

«Stiklestad, med Olaf den Helliges Mindestøtte», litografi fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt i 1848. Olavsstøtta fra 1807 og Lemfortstøtta fra 1710 står side ved side på «Olavshaugen» på Øver-Stiklestad.

Olavsstøtta ble reist av stiftsamtmannen i Trondheim, baron Frederik Adeler (1764–1816). Den ble tegnet av Ole Lyng, kaptein, seinere oberst, og hogd i dansk sandstein og italiensk marmor av Nicolai Dajon (1748–1823), professor ved kunstakademiet i København.

Olavsmonumentet er plassert på «Olavshaugen» på Øver-Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtta og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i etter at han falt, skal ha ligget. Det første steinmonumentet på dette stedet var et minnesmerke av teglstein med kors øverst. Dette ble reist i 1710 og omtalt som Lemfortstøtta; den sto fram til 1879.

Kirke og kultursenter

Langhuset Stiklastadir er en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) forvalter Olavsarven. SNK omfatter et bygdemuseum, friluftsscene, det rekonstruerte langhuset Stiklastadir, konferansehotell og restaurant.

Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180. Som en del av anlegget finnes også det katolske St. Olavs kapell og det ortodokse Hellige Olavs kapell.

Prosti

I 2019 ble Stiklestad prosti etablert da Nord-Innherad og Sør-Innherad prostier ble slått sammen.

Referanser

  1. ^ Hanna Kristine Kvålen Sivertsen mfl. «Olav den Heilage løfter korset mot soleglad ; rytterstatuen på Stiklestad av Dyre Vaa». I: Verdal historielags årbok 2019
  2. ^ Nye «Stiklestad prosti» vedtatt i bispedømmerådet, kirken.no Arkivert 24. januar 2019 hos Wayback Machine.

Litteratur

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot